
Planlegg et flerfarget prosjekt fra separate fargeprøver
Et nyttig fargebudsjett registrerer forbruket til hver farge. Her trenger to A-deler 120 m og 80 m, mens B trenger 60 m. Med 10 % reserve og nøster på 100 m blir det tre A og ett B.
186 veiledninger og arbeidsløp

Et nyttig fargebudsjett registrerer forbruket til hver farge. Her trenger to A-deler 120 m og 80 m, mens B trenger 60 m. Med 10 % reserve og nøster på 100 m blir det tre A og ett B.

En avslappet ribbeprøve med 20 masker og 30 rader per 10 cm gir utgangspunktet 40 masker og 450 rader til et skjerf på 20 × 150 cm. Bekreft kanter og elastisitet før endelige tall velges.

Langs 120 rader, med 30 kroppsrader per 10 cm og 20 kantmasker per 10 cm, foreslås 80 oppplukkede masker: omtrent to masker for hver tredje rad.

Velg et lite arbeid med én ukjent arbeidsmåte, tydelig avslutning og et synlig sluttpunkt.

En ThreadCabin-mal er et redigerbart diagramutgangspunkt. Den lover ikke testede størrelser eller komplett rad-for-rad-konstruksjon.

Les alle trinn før utstyret velges. Skill nødvendige arbeidsredskaper fra monteringsutstyr og valgfrie hjelpemidler.

Legg veiledningen ved arbeidet, ha materialet innen rekkevidde og bruk lys som viser enkeltmasker og sting.

Skill håndbevegelsen fra ønsket resultat. Speilvending av en demonstrasjon kan også snu tekst, forming og diagramretning.

Gi hver farge et eget symbol eller navn. Forstørr tegnforklaringen sammen med diagrammet og behold rad- og kolonnemerker.

En tykkelseskategori beskriver et bredt intervall, ikke nøstevekt. Bruk den til utvalg, og sammenlign deretter ferdig fasthet og stoff.

Anbefalt pinnestørrelse på etiketten er et utgangspunkt. Oppskriftens ferdige fasthet og stoffegenskaper avgjør om prøven passer.

Blandingsprosenter beskriver sammensetning etter vekt, ikke synlige enkeltlengder. Noter hele blandingen før elastisitet, varme eller pleie sammenlignes.

Fargekoden identifiserer nyansen; partinummeret identifiserer produksjonsbadet. Sammenlign trådene i riktig lys før partier blandes.

Les temperatur, bevegelse, tørking og pressing hver for seg. Det ferdige arbeidet må ta hensyn til den mest følsomme delen.

Sammenlign alpakka, mohair og andre dyrefibre etter tilbakegang, lo og fall i aktuell konstruksjon; ikke overfør ullforventninger automatisk.

Vurder plantefibergarn etter planlagt vask og tørking. Sammenlign tyngde og tilbakegang, ikke bare mykhet i nøstet.

Silke og regenererte cellulosefibre er ulike materialer selv om begge skinner. Les sammensetningen og prøv håndtering i våt tilstand og tilbakegang.

Sammenlign angitt syntetisk fiber, konstruksjon og pleieanvisning. Akryl, polyester og polyamid er ikke ett ombyttbart materiale.

Test blandingen som ett konstruert garn. Fiberprosentene gir ikke et enkelt gjennomsnitt av elastisitet, slitasje eller pleieegenskaper.

Se på konstruksjonen før synlige tråder telles. Sammenlign splitting, maskedefinisjon og vridningsbalanse i ferdige prøver.

Kjedegarn danner en liten strikket kjede eller tube; blåst garn har fibre i en støttestruktur. Undersøk garnet fremfor å behandle begge som massive tråder.

Lag en enkel prøve før en komplisert tekstur velges. Bruk markører og radtelling når garnets overflate skjuler masketoppene.

Bestem om garnet skal ligge flatt eller vris med vilje. Mat det jevnt og sammenlign virkning på bredde og maskedefinisjon.

Test løst spunnet garn for slitasje og sammenføyning før et prosjekt med mye friksjon velges. Et mykt hespe kan ha en skjør arbeidstråd.